fredag 20. november 2009

Gruppetreff ^^

I dag var det gruppetreff i Oslo! :D
Ble mildt sagt løpt ned av Eileen på Oslo S, med Vero hakk i hæl :p Koslige jentene ^^
Eileen hadde ikke bare en rakett i ræva men et helt nyttårsbatteri og var ekstremt hyper, moro haha! :p

Vero wey :p

Bente

Så gikk vi til Egon hvor resten av folka satt ^^ 2-3 jeg dessverre ikke husker navnet på, men var hvertfall meg, Eileen, Vero, Bente, Cecilie, Carina, Mina, Marita og Guro :D

Carina, Cecilie, Mina *husker ikke*, Guro og Ingrid ^^

Vi hadde det utrolig koslig! Det første Carina gjorde var å se på puppene mine - haha sjokk liksom. Og selvfølgelig fortelle puppehistorien fra forrige gang vi møttes, flaaut :p Gad. Så skulle Vero absolutt ta på de å skryte av å ha tatt på "OKM-pupper" haha Vero du Vero :p

Eileen og Bente ^^

Vero

Marita med Amélie ^^

Carina, Cecilie og Mina :D

Haha meg. Wey.

Guro forføreren. Jeg tror Carina ble forelska.

*husker ikke*, Guro, Amélie og Marita ^^

Så skulle jeg, Eileen og Vero på Oslo S en tur, og endte opp på Rimi hvor de to plutselig begynte å snakke om rumper..
Eileen: Det første jeg ser på folk er øynene, og så rumpa..
Mira: Øøøøhm er jeg unormal siden jeg ikke går rundt og ser på rumpene til folk?
Vero og Eileen: Ja!
Mira: Ok javel :p Har jeg fin rumpe da?
Eileen: Ja! Ikke sant det Vero?
Jammen ho haaar jo fin rumpe ikke sant?
Mira: *gjemmer seg i skjerfet og går ut av Rimi*

Omg.. fy fader snakk om å få meg til å rødme da!!!! Herrefred :p Kjempefett å være med de to da haha. Gøy å drite ut Eileen på bussterminalen også xD

Rundt 20.30 eller noe stakk jeg og Eileen og fikk oss litt frisk luft, hang rundt Nationtaltheatret og slottsparken og sånt, før jeg tok 22-toget hjem ^^
Vi snakka om ting vi har gjort før, og jeg tenkte på diverse ting jeg angret på som jeg virkelig aldri skulle gjort.. Men men, en erfaring rikere.. Jeg får vondt inni meg når jeg tenker på hvor naiv jeg var. Nå er jeg überkritisk.
"Remember to let her into your heart,
Then you can start to make it better."

Hvor mange er det som kjenner meg helt innerst inne? Som leser meg som en åpen bok?
Det er få... Det er få mennesker jeg slipper innpå meg.. Det er få mennesker jeg lar få lov å kjenne meg, og det er få mennesker jeg føler meg 100% trygg på, som jeg vet jeg vil ha for alltid, og uansett hva som skjer så har jeg de. Og de har jeg kjent en evighet.. Henholdsvis 13 og 8 år...

Utenom deeet.. Så går jeg rundt om dagen og er litt redd.. Redd for at ting og tang skal gå i dass. At jeg skal klare å ødelegge for meg selv, eller at jeg bare skal surre ting til for meg selv som vanlig..

Så har jeg en følelse av at jeg er på fullstendig feil sted i dag :s At jeg burde vært et helt annet sted..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar