Jeg har en følelse av at..

..det er noe jeg burde, vil, men ikke bør gjøre likevel. Bare være stille og diskret. Vente. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan vente. Orker å vente. Må vente. Men det aller beste er å vente. For noen ting skal man være veldig forsiktig med.. Liten tue kan velte stort lass.. Forsiktig nå, forsiktig.. Ta deg sammen. Men en dag går det ikke lenger, man er lei av å vente, og så er det gjort. 1/10dels sekundene vil gå grenseløst sakte. Man finner ut om man er doomed/har driti seg ut whatever, eller om det var helt riktig.
Suuuus
i
øret.
Haha ikke spør.
Men det smarteste er å ikke stresse rett og slett. Roooo ned.