Dere klarer dette selv om det er tungt!
-
Og så.. Nsb burde ha senere togavganger. Og det er jo ironisk at det er i helgene at togene går annenhver time.. Gad så provoserende.. Jeg måtte ta føkkings taxi fra Mysen til Askim i går! Føkk det! Jeg hater hater hater taxi.
-
Så. Revyen. Vår revy. 2010-revyen.
Vi har mye å leve opp til, utvilsomt, med tanke på at russen før oss har fått minst en femmer på terningen, helst en sekser også. Et stort press med andre ord. Heldigvis slår vi Mysenrevyen lett i støvlene.
I dag hadde vi full gjennomgang av hele revyen med instruktøren. Han er så sykt flink. Var på skolen fra 14.30 til 21.30.. UTSLITT! Det blir mye kebab framover ja.. Vi må jo ha mat når vi er og øver så lenge! Taras ftw! Kebabjunkies er vi i ferd med å bli!
Men jeg vet jeg kommer til å bli utrolig stolt av denne revyen, og å få være en del av den, selv om jeg knapt viser meg. Den skal føye seg pent inn i rekka etter 7. klasse-avslutninga og 9. klasse-revyen .
De som kjenner meg vet hva som skjer med meg når jeg får være en annen, på en scene, med et publikum. Spotlight på meg, midt på ei scene, med et publikum som jeg kun kan høre og se silhuetten av fordi jeg blir blenda av det sterke lyset. Adrenalinkick. Det er en sinnsyk følelse. Og så. Replikkene, act it out. Latter fra salen. Berusende rett og slett, kunne gjort det hele livet.. Alltid har det vært en drøm inni meg, som få har fått vite, om å bare leve av å stå på en scene og kjøre på. Dessverre er det for de færreste mulig å leve av, og i det hele tatt få muligheten. Jeg hadde gjort det med glede. Følelsen av det adrenalinkicket som skyter inn, det lille stikket av nervøsitet som skyter inn før jeg skal på, og kontrastene med adrenalinet som strømmer i blodet når jeg står der.. Wow.. Jeg gleder meg sykt.. 5 år siden sist jeg fikk stå på en scene og skape latter. Endelig skal jeg det igjen.
:-(...
SvarSletthvaaa mogha?
SvarSlett