Å gi slipp på drømmene sine..

Drømmer man har hatt så lenge man kan huske, og som alltid har ligget og ulmet i underbevisstheten, og ved visse anledninger blusset opp som en vulkan.
Drømmene som man ikke helt vil gi opp, fordi man fremdeles har et håp inni seg, om at drømmen en gang skal bli realistisk å gjennomføre.

Denne drømmen har alltid vært der hos meg, og ved noen andledninger dukker den kraftig opp igjen, og jeg forstår at jeg egentlig ikke vil gi slipp. At det er egentlig det jeg vil. Selv om det vil bli tøft, og kanskje ikke alltid like realistisk. Men så har jeg forstått at jeg har en sjanse. Jeg har jo egentlig det. Men skal jeg satse? Skal jeg satse på det jeg vil ganske mye nå, hvor jeg føler jeg har ganske sikre planer, eller skal jeg hoppe uti det, og satse på drømmen min som alltid har vært der? Det vil jeg finne ut neste år..