Hvor er, hvor er hvor er Mira..

Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Fy fader, blir skremt. Jeg prøver å ikke vise det for mamma og pappa, men det er vanskelig, for jeg gjør ikke ting bevisst. Ting jeg gjør, ting jeg sier.. Jeg fatter ikke, helvette heller, jeg har null kontroll! Jeg er ikke meg! Hva søren er det som skjer med meg? :-/ Jeg liker meg ikke, jeg vet ikke hvem jeg er lenger, jeg vet bare at jeg ikke er Mira. Jeg blir redd..
Jeg skjønner ingenting, jeg er så utrolig forvirra.. Jeg forstår ikke hva som skjer, jeg fatter ikke hvorfor jeg gjør de tingene jeg gjør, hvorfor jeg sier det jeg gjør.. Er det en forsvarsmekanisme? :s Kontrollen er vekk, blir panisk av tanken på å ikke ha kontroll over meg selv.
Fikk meg til å tenke på Dr. Jekyll and Mr Hyde..

Jeg satt og spilte i stad. "Eg ser" og "Måne og sol.." Skikkelig min type sanger. Not. Men jeg begynte å hylgrine. Satt på pianokrakken og grein og grein. Så ble jeg etterhvert kvalm. Måtte ha luft. Måtte inn igjen. Kasta opp. Fatta ikke hvorfor.. Hva skjer? :s Hvor er Mira? Jeg savner meg..

O no, I see,
I spun a web, it's tangled up with me,
And I lost my head,
The thought of all the stupid things I said,
O no, what's this?
A spider web, and I'm caught in the middle,
I turned to run,
The thought of all the stupid things I've done,

I never meant to cause you trouble
And I never meant to do you wrong,
And I, well if I ever caused you trouble
O no, I never meant to do you harm

O no, I see
A spider web and it's me in the middle,
So I twist and turn
Here am I in love in a bubble.

Singing, I never meant to cause you trouble,
I never meant to do you wrong,
And I, well if I ever caused you trouble
Although I never meant to do you harm

They spun a web for me
They spun a web for me
They spun a web for me